Fastelavnsbolleguiden!

På fastelavn pynter mange med fastelavnsris og lager boller med krem i en eller annen versjon. Men hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?

Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feite-tirsdag. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller.

Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.

Her finner du fastelavnsboller i området

Hos Åpent Bakeri finner du deres kritikerroste fastelavnsbolle som er laget med en luftig croissantdeig og fylt med en nydelig myk krem med friske bringebær, mascarponeost og brandy. Før steking legger de til mandelkrem. Etter stekingen deler de bollen i to og fyller sjenerøst på med krem. Yum!

Talormade har så klart også sin helt egen versjon av semla eller fastelavnsboller. Deres versjon kommer med bringebær eller mandelfyll, og en white chocolate ganache krem i tillegg. Denne vant faktisk pris som årets beste hos Aftenposten i 2024!

Du vet vel at semla er den svenske versjonen? Den er faktisk litt annerledes, og Godt Brød har både en norsk og en svensk versjon. Du kan også bestille fastelavnsboller hjem fra de fleste av stedene som serverer det i Oslobukta!

Velkommen til fastelavnsfeiring!